2024-07-11
Det er to begreper som kan brukes for å beskrive kretser i brytere. De er "stang" og "kast". 'pol' refererer til antall kretser som er tilstede i bryteren. En enkeltpolet bryter har bare én aktiv krets om gangen. Begrepet "kast" refererer til antall sifre som en stolpe kan kobles til.
Enkeltpolet enkeltkastbryter (SPST): Denne bryteren har en enkelt inngang og en enkelt utgang, som brukes til å kontrollere kraftutgangen i én retning. For eksempel er en husholdningslysbryter en typisk enpolet enkeltkastbryter. Det skjematiske diagrammet for enpolet enkeltkastbryter er vist nedenfor: det er to tilkoblingsmetoder for bryteren: normalt åpen (NO) og felles terminal (C). Når bryteren er aktivert, lukkes kretsen.
Enkelpolet dobbeltkastbryter (SPDT): Denne bryteren har en enkelt inngang og to forskjellige utganger, som kan styre strømforsyningen til utgang i to forskjellige retninger. En enkeltpolet dobbeltkastbryter består av en bevegelig ende og en stasjonær ende. Den bevegelige enden er den såkalte "kniven", som skal kobles til den innkommende linjen til strømforsyningen, det vil si mottaksenden, vanligvis koblet til håndtaket på bryteren; de to andre endene er de to endene av kraftutgangen, det vil si den såkalte stasjonære enden, som er koblet til det elektriske utstyret.
Dobbeltpolet dobbeltkastbryter (DPDT): Denne bryteren kan kontrollere to kretser, og hver operasjon vil bytte mellom de to kontaktene. For en dobbeltpolet dobbeltkast (DPDT) bryter, kan en enkelt bryter kontrollere to kretser, hvor hver bryter bytter mellom to kontakter
Selv om SPST, SPDT, DPST og DPDT er de vanligste typene bryterkretser i vårt daglige liv, er det teoretisk sett ingen grense for antall brytere når det gjelder antall poler og kast. Hvis det er to eller flere stolper eller kast, bruk numeriske etiketter i stedet for "S" eller "D". For eksempel kan produsenter merke en 3-polet 4-kastbryter som en 3P4T-bryter. På samme måte kan den doble polet sekskast-bryteren representeres som DP6T.